Sandra Michelle

Unnksyld, kan du gjenta det!?

2008-10-02T00:45:00.003+02:00

Jeg trodde bokstavelig talt at jeg skulle falle av stolen på jobben idag da en kunde kalte meg åndsfraværende. Jeg mener, det finnes visse ting som man bare rett og slett ikke sier om andre mennesker og åndsfraværende er et av disse.

Dette skjedde:
Først skjønte ikke kunden hvordan bankkortet skulle settes inn i terminalen og jeg var så elskverdig og viste vedkomne hvordan, så sier da denne personen at de ville ha 500 tilsammen. Dette klarte jeg da å gjøre feil og trykket 500 over istedenfor. Da ble så klart vedkommende dritforbanna og gikk furtent vekk med beskjeden om at jeg burde følge med. Personen gikk ned for å pakke resten av varne mens hun høylydt forklarte at jeg ikke fulgte med og var helt åndsfraværende. Vel her er en liten opplysning, det stod på bankterminalen den summn så går kanskje ting litt lettere når du skal handle.en du bekreftet da du tastet koden din. Åpne de forbanna øynene istedenfor å slenge med kjeften.

P!NK er tilbake og jeg er lykkelig. Er det noen som vet når albumet hennes kommer ut?

And I guess we're really over

2008-09-23T16:30:00.002+02:00

Noen ganger uten grunn så kjenner jeg lukten av deg.
Uten helt å ville det merker jeg at sansene blir sterkere og jeg savner deg.
I et øyeblikk så merker jeg at savnet etter deg ikke helt er borte.

Da ondskapen fikk ansikt og stemme

2008-09-15T22:31:00.003+02:00

Jeg har aldri blitt voldtatt, ingen har noensinne overgrepet seg seksuelt mot meg. Men jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner som har måtte gjennomgå dette. Jeg vet om tårene, skammen og skyldfølelsen. Jeg har ikke kjent det på min egen kropp, men jeg har sett det. Og ingen har retten til å forgripe seg på et annen menneske, uansett hvordan de går kledd. Jeg liker å gå i skjørt og topper, gjør det meg til et potensielt voldtektsoffer? Gir det et annet menneske retten til å forgripe seg på meg på det grunnlaget at jeg er stolt av min egen kropp og tør å vise den til en viss grad? NEI! Det skal sies at det står respekt av de menneskene som tørr å si ifra om at det er gjort dem urett. Men å høre på mennesker som da presterer å si at det var deres egen skyld, dere juger og dere ønsker kun oppmerksomhet. Tenk om dere stod i den situasjonen at dere var blitt utsatt for et overgrep og verden snudde seg mot dere? Tenk om rettsvesenet så ned på dere og fnyste og fortalte dere at det dere står å sier er oppdiktet? Tenk over det, la den følelsen av utmattelse synke inn over dere, følelsen av å ha bli oversett og sviktet nok en gang synke godt inn i dere. Og neste gang dere skal fortelle noen deres mening om voldtenkt la den skylle over dere, la den besøke hver eneste nerve dere har i kroppen og tenk dere femten ganger til før dere åpner kjeften deres og snakker om noe dere absolutt ikke har peiling på.

Til dere med skyldfølelsen og frykten av å gå frem med historien deres.
Jeg tror på dere, jeg skjønner det er vanskelig. Men vi trenger å få høre, vi trenger å få stoppet de som gjør det. Vi trenger at dere kjemper dere tilbake og ikke lar overgriperne vinner. Vi trenger at dere tørr å stå frem. Gråt om dere vil, hyl og skrik. Kast glass om det hjelper. Men fortell. Hyl det ut og vit dette. Det er ikke deres skyld. Det er aldri deres skyld.

Til dere som stod frem og fortalte.
Dere er de virkelige heltene i samfunnet. Dere er de som burde bli sett opp til. For dere sa ifra, dere fortalte at det som er skjedd er galt. Dere gjorde det riktige, samtidig som dere kjempet. Dere visste hvem skylden lå hos og dere sa ifra. Vi trenger stemmene deres.

Det er aldri, aldri, ALDRI offeret sitt skyld. Et nei er et nei og det vet vi alle sammen. Det blir vi printet inn med morsmelken og opp igjennom årene. Kom ikke skyld på den dårlige oppveksten du hadde og du tok det ut med å misbruke andre, du kommer aldri til å få sympati av meg. Kom ikke å si unnskyld til meg, du får ikke min tilgivelse.

Neste gang dere tar opp avisen og leser om en ung jente som ble voldtatt så tenk på den personen kunne vært søsteren din, moren din, tante eller den koselige nabojenta rett over gaten. Det kunne vært deg.

Ben Folds Five - Magic

2008-09-10T22:57:00.004+02:00

Det beste med sanger er når artisten selv ikke forteller hva dem legger i teksten, på den måten får alle en mulighet til å tolke den selv og gjøre den sin egen på en måte. Slik er det med denne sangen her. Når jeg hører den sangen tenker jeg på Biss. Hun er farmoren min og en av de personene jeg virkelig har sett opp til. Hun døde for noen år tilbake siden av lungekreft. Vi måtte til slutt la legene slutte å gi henne intravenøst, for hun var så langt borte og hadde så mye smerter. Hun levde i fem dager uten mat og drikke og bare lå der. Hver dag satt jeg ved henne og de to siste nettene sov jeg på sykehuset med henne. Så jeg var der da det skjedde, hun døde når jeg, pappa og tante Hilde var med henne. Hun var ikke alene og det er jeg glad for.

From the back of your big brown eyes
I knew you'd be gone as soon as you could
And I hoped you would
We could see that you weren't yourself
And the lines on your face did tell
It's just as well
You'd never be yourself again

Hun hadde brune øyne, slik som jeg har. Og på slutten hadde hun det så vondt at jeg ventet på at hun skulle slippe. For det var ingen håp i det hele tatt, det virket bare som hun ventet et klarsignal til å dra. Og når hun slapp taket ble det så tomt. Hun har i alle år holdt familien samlet og hun har alltid oppdratt alle til å være seg selv. Hun brydde seg ikke om man med et uhell klarte å banne og hun mente at man kunne sole seg toppløs på verandaen. "Men, det er ingen her som ser på deg uansett. Det er famile. Ut og sol deg toppløs eller la være å sole deg!" Hun var en fighter og overlevde to hjerteinfarkt og brått mente høyere makter at hun var ferdig her på jorden. Jeg mener at når et menneske dør skal man ta de beste egenskapene deres og bruke dem videre, på denne måten vil aldri et menneske forsvinne helt. Biss sine beste egenskap var å være seg selv, selvstendig, stå på sitt og bry seg om andre mennesker.

Biss er et menneske som alltid vil bli savnet. Hun var forut sin tid da hun vokste opp og hun var en som virkelig passet på de som stod henne nær. Hun var seg selv og hun var herlig.

Saw you last night
Dance by the light of the moon
Stars in your eyes
Free from the life that you knew

Ben Folds Five - Magic er sangen som minner meg om henne.

Førsteinntrykket. Venn eller fiende?

2008-08-22T23:22:00.005+02:00

Hvordan kan man gå i 1 1/2 år og bare ikke like hverandre? Det er det som har skjedd med meg og en person. Navn har ingen betydning her. Tingen er det at vi har bare gått og ikke likt hverandre så veldig godt og veldig mange har visst det. Men i det siste har vi funnet ut at vi er ikke så ille, ikke sånn egentlig. Så når vi er sammen nå ler vi mer og snakker mer med hverandre. Jeg kan si at jeg har blitt mer kjent med henne den siste måneden enn vi har blitt siden vi møttes for 1 1/2 år siden. Ho er jo egentlig ganske koselig. Det er så typisk meg å holde fast på førsteinntrykk. Det kan faktisk noen ganger ikke stemme. Som i dette tilfellet.

Når man snakker om førsteinntrykk så er det egentlig ganske morsomt. For det er en jeg kjenner som jeg har trodd har vært ekstremt ordentlig av seg. Det er bare noe med vedkomne som har tilsagt litt sånn småprippen. Men sånn er det egentlig ikke. For en stund tilbake siden fant jeg ut at den personen hadde levert telefonen til reparasjon. Og mens vedkomne stod og ventet på lånetelefonene så sier den i kassen noe sånt. "Ja, her har du den. Men det er ikke nakenbilder og slikt på den da." Jeg lo, og jeg lo så lo jeg enda mer. For da skjønte jeg at småprippen er kanskje ikke det ordet som passer best. Jeg vet fortsatt ikke hvem bildene var av. Men jeg lo, for det er litt morsomt siden ikke den personen virket slik.

Det jeg mener med dette er, ta vare på førsteinntrykkene deres. Men vær ikke for stolt til å dytte dem vekk. Noen ganger tar man faktisk feil.

I still feel love for you

2008-08-07T00:14:00.002+02:00

Jeg har lett etter det som kan beskrive deg og meg. Etter noe som kan få meg til å skjønne deg og å skjønne meg. Jeg har lett i meg, i deg og i andre. Men har aldri helt funnet det. Har ikke skjønt hvorfor jeg ikke klarer å beskrive oss to. Jeg har lett overalt. I krokene i hjertet mitt. Jeg har gransket sjelen min. Så fant jeg det nettopp. Fasiten på deg og meg.

"It's not that we're bad together
We're just better off apart."

Fedme

2008-08-01T00:48:00.004+02:00

I et tidligere innlegg fortalte jeg min mening om dagens slankepress , det er ikke det eneste jeg misliker. Ekstremt overvektige mennesker er like lekre som radmagre. Altså, det ser ikke ut. Ta barn for eksempel. Hva får foreldre til å fortsette å kjøpe masse godteri og fast food til barn på 10 år som allerede veier nesten 90 kilo? Det er barnemishandling, intet annet. Det kan godt hende folk mener jeg er litt drøy nå, men helt seriøst. Det er ikke pent med altfor overvektige mennesker.

Ikke bare er det ekstremt lite sexy. Det er også ekstremt helseskadelig. Diabetes, hjerte og karsykdommer også videre. Og dette tillater vi? Uten å lee en finger går lar man barn kjøpe sjokolade og godteri til den store gullmedaljen. Hva skjedde med det berømmelige lørdagsgodteriet, ble det endret til vi slafser i oss alt vi kommer over når vi kommer over det?

Noe må gjøres med dette problemet og det fort!

Bleking og avsløringer

2008-07-22T21:51:00.003+02:00

Omsider så tok jeg motet til meg og bleket håret mitt selv, da ingen andre ville hjelpe meg jeg har innsett en livsviktig ting. Jeg trenger et speil til, for jeg klarer ikke bleke håret mitt. Jeg syntes det ble veldig bra foran inntil May kom innom og kunne fortelle meg at jeg fortsatt var mørk bak på toppen der jeg egentlig skulle vært lys. Flaks for meg at jeg alltid kjøper to pakker i tilfelle ting skal gå galt. Så May ble mange timer lenger og endte opp med å redde håret mitt fra total katastrofe. Så selv om bildene under ikke er de beste så er det resultatet. Foresten lurer jeg på om jeg har lyst til å melde meg på "årets brillebruker" etter å ha lesten bloggen til Kristina. Jeg tenker, hva er det man har å tape uansett?

Omsider fått blekingsmiddelet i håret mitt.

Ferdig resultat.

Sandra jobbet idag og fikk en merkelig opplevlese.

Sandra: Ha en fin dag videre.
Kunde: Ja, jeg skal prøve. Men det er ikke alltid så lett.

Så spør mannen om noe og jeg svarer uten å tenke meg om avslutter jeg med ha det bra.

Kunde: Ja, jeg prøver på det. Men det er faktisk ikke så lett.

Så jeg gikk litt redd ut av butikken så fort Afshin kunne sette seg ned for meg, mens jeg tenkte på en ting. Jeg sier ha en fin dag videre sier jeg for å være koselig. Det er ingen tilltatelse til å fortelle meg at det ikke er like lett alltid. Det blir bare skummelt. Virkelig.

Selvtillitens nedturer

2008-07-20T22:00:00.004+02:00

Dagens musikktips: Ashley Tisdale - Not Like That

En jeg kjenner vil ikke komme til en annen jeg kjenner når jeg er, fordi jeg har for god selvtillit og hun synes det er frekt at jeg har det bra med meg selv når hun selv ikke har det. Er det virkelig blitt sånn at jenter ikke kan vise at de har det bra med seg selv, i fare for å virke overlegen? Det er jo ingen hemmelighet at mennesker som kler seg utfordrende ofte får stemplet "ludder", er man virkelig ludder fordi man tør å vise seg frem og følger resten mengden. Hvorfor heier vi ikke mer på de som tør å være seg selv og de som er fornøyd med kroppen sin? Jenter har en tedens til å alltid finne noe galt på andre, spesielt de som ikke finner noe galt på seg selv. Da må vi virkelig rotte oss sammen og fortelle dem hva som er galt med dem. Det er bare kvalmt. Hvorfor har det blitt slik at man ikke kan være stolte av dem som tør å være seg selv og som er sikker på seg selv? Er det på grunn av oppmerksomheten? Det er jo sant at de som tør å vise seg frem gjerne får oppmerksomheten. Til dere som ikke får nok oppmerksomhet og vil ha det, gå å skaff det på andre måter enn å prøve å trekke ned de som har det bra med seg selv. Jeg vet veldig godt hva dårlig selvtillit er, men jeg har lært meg å sette mer pris på meg selv og jeg vil ha meg frabedt stempler som ludder, oppmerksomhetssyk og diverse andre labels kun fordi jeg ikke er redd for å være meg selv og jeg tror kanskje flere jenter er enig med meg. Det blir rett og slett for barnslig at man ikke kan være venner med en som har det bra med seg selv fordi man mener det er urettferdig.

All the girls in the club got their eyes on me
They put me down 'cause of jealousy

2008-07-18T22:27:00.002+02:00

Jeg kan ikke helt se for meg at vedkomne kan jobbe her. Jeg tenker, man burde jo egentlig være litt pen da.

Jeg lo veldig høyt da jeg hørte dette bli sagt. Av litt åpenbare grunner velger jeg å holde personen som sa dette skjult.

Slanking

2008-07-16T23:33:00.004+02:00

Jeg ser det hver eneste dag. På tv'en, bussen, kjøpesentrene. Jeg kommer ikke unna det selv når jeg kommer inn på jobben min. Slankepresset. Det er et velkjent faktum at vi alle blir litt lykkeligere om vi går ned et par kilo. Gjerne ti mens vi er igang og jeg skjønner det ikke. Blir man lykkeligere? Hvorfor er ikke jeg lykkelig? Jeg er slank, men ikke lykkelig. Så jeg skjønner ikke. Er denne lykkelige slanke klubben for spesielt inviterte? Hvordan kommer man inn og hva er så bra der? Jeg skjønner det virkelig ikke. Hvorfor streber vi etter å være alt vi ikke er. Hvorfor kan ikke folk være fornøyde? Det gjør vondt i meg når jeg ser det som burde være sterke selvstendige mennesker falle i en felle som får dem til å tro at de vil bli bedre om de går ned i vekt. Hva gikk galt? Det er sørgelig at mennesker som ikke trenger å miste vekt gjør alt de kan for å gå ned. Og ofte over en dum kommentar fra en kjæreste. En jeg kjenner begynnte å slanke seg da kjæresten sa hun hadde gått opp i vekt. Hun var ikke kraftig i det hele tatt. Hvorfor fikk guttene så mye å si på utseende til oss jenter? Hva skjedde med girl power? Var det bare middlertidig og hvorfor det? Hvorfor lar vi andre bestemme så mye over vårt eget utseende? Det er ikke hva andre mener, det er hva vi mener som er viktig. Ikke hva reklamene og resten av medieverden prøver å si. Skjønnhet er mye, men det er ikke radmagerhet.

2008-07-03T22:34:00.002+02:00

Nå er jeg litt glad jeg flyttet fordi du er der. Du sendte meg melding og jeg var lettet for at jeg kunne si jeg var hjemme. Så jeg kan ikke komme. Jeg er redd for at jeg ville sagt ja om jeg hadde vært der. Selvom jeg er ferdig med det. Så klarer jeg fortsatt ikke si nei.

Om DDE og appelsiner

2008-07-03T20:05:00.002+02:00

Nå sitter mamma og jeg å småtitter på allsang på grensen. Der er DDE og synger. Mens vi ser på Bjarne Brønbo kommer mamma med dette utsagnet.

"Om jeg hadde våknet opp med han og en kasse appelsiner, så skulle jeg spist meg ihjel på appelsiner."

En dag med Sandra på jobb

2008-06-26T21:25:00.004+02:00

Dagens musikktips: The Hush Sound - Echo

Se det for dere: en rolig dag på jobben, nesten på kanten til kjedelig. Omsider er dere ferdig og klar til å gå. Alt man trenger å gjøre er å sette på alarmen og låse døren. Ganske lett egentlig. Jeg taster koden og trykker ok, så skjer det. Et eller annet gikk galt og jeg skjønner ingenting. Prøver å taste den igjen, men da fungerer den heller ikke. Så hører jeg det, den skjærende lyden som går igjennom marg og bein. Den lyden som gjør at man har lyst til å stikke hull på trommehinnene og løpe langt vei. Yes, Sandra Michelle har idag prestert å få innbruddsalarmen på jobben til å gå av. Der står jeg og skjønner ikke hvordan jeg skal få den av, så jeg ringer vaktselskapet. Tårene er i ferd med å komme, pusten begynner jeg å miste kontrollen over og hendene mine skalv. Med hjelp fra vaktselskapet får jeg alarmen av og puster litt lettet ut, mens jeg tenker at jeg ikke er helt ferdig med dem.

Helt riktig, jeg står der rolig og så sier mannen de ordene jeg fryktet ville komme. "Jeg trenger et passord fra deg." Helt logisk spørsmål, som skulle hatt et enkelt svar. Men det hadde jeg ikke, fordi jeg har ikke fått det. Skjelvende spør jeg om jeg kan få lov til å prøve å ringe en av kollegaene mine for å høre om de har det. Så er det stillhet i andre enden. Til jeg hører: "Okei da, men har du det ikke innen 5 minutter så er jeg nødt til å sende en bil." Så jeg ringer, og ingen svarer. Jeg ringer flere mens jeg lurer på om dette er en gyldig grunn til å plage Kenneth (assisterende butikksjef) i ferien sin. Før jeg kommer til en konklusjon på dette spørsmålet så får jeg svar og en kode. Som man heller ikke var helt sikker på. Jeg ringer vaktselskapet opp igjen og sier den koden jeg har fått. Redd venter jeg på et svar og svar får jeg. "Ja, det er riktig. Da trenger jeg bare navnet ditt." Jeg klarte det. Men hadde jeg ikke hatt Camilla og Camilla fra ferskvaren der vedsiden av meg hadde nok det nervøse sammenbruddet kommet lover jeg dere.

Jeg er omsider hjemme, fått roet meg ned litt og det angstanfallet jeg begynte å kjenne istad har forsvunnet. Jeg sitter her med cola og blad for å slappe av litt og skal snart legge meg for å manne meg opp til jobben i morgen, hvor jeg sikkert kommer til å få noen lattermilde kommentarer. Men det tar vi da.

Peace out.

2008-06-14T01:25:00.003+02:00

I never thought I stood on the outside,
I knew it. I have always stood outside, looking in.
But I wont try to fit in, it's not me.
I were born to stand out.
But thanks for trying to save me,
the problem is, I don't need to be saved.

This ain't a love song

2008-06-08T17:12:00.004+02:00

Maybe there's a God above,

but all I ever learned from love

Was how to shoot at someone who out drew you

Jeg har ikke vært forelsket i år. Det er faktisk 2 år siden jeg har vært forelsket. Sommeren i 2006. Det var 2 stk som var spesielle for meg da. Han var utro mot meg. Og hun som kom rett etter han, vi fikk det bare ikke til. Etter det har jeg ikke vært forelsket. Det tok meg så lang tid for å komme over henne, at jeg ikke har orket å engasjere meg. Så jeg har blitt betatt av mennesker i ett øyeblikk, for å glemme dem i det neste. For ingen klarer å fange oppmerksomheten lenge nok. Så mens alle drømmer om en prins i en rusting på en hvit hest som kommer inn og redder dem fra den fæle verden, så er jeg ferdig med å drømme om det.

Jeg aner ikke hva ekte kjærlighet er, og flesteparten som snakker så stort om det, de har ikke peiling. Seriøst. De fleste som sier jeg elsker deg, aner heller ikke hva det betyr og hva dem egentlig står å sier. Når en liten frase skal bety så mye, skjønner jeg ikke hvorfor det blir sagt så ofte. Hva skal man da si når man virkelig møter en som man skjønner at man kan elske? De tre ordene er oppbrukt, så hva gjør man da? Jeg vet forresten ikke hva jeg elsker deg, betyr heller. Fordi de eneste jeg har elsket er familien og venner. Sånn bortsett fra det så aner jeg ikke hva det betyr.

Jeg vet innerst inne hva forelske er, men har glemt det. For to år siden følte jeg det. Jeg husker latter og tårer. Veldig mye tårer. Litt over han, men så tørket jeg de bort. Fordi det var han som var idiotien som gikk å var utro. Jeg tapte ingenting på det, bortsett fra en idiotisk kjæreste. Jeg gråt mere over henne. For hun betød så mye mer. Så var det litt fordi det aldri funket, så vi fant aldri ut hva vi egentlig hadde. Fordi vi rotet det bort. Så jeg gråt. Jeg gråt veldig mye faktisk. Så stoppet tårene. Og jeg var ferdig med å gråte. Siden den sommeren har jeg grått noen ganger, men ikke for kjærligheten. Fordi den er faktisk ikke noe å gråte over. Det er ikke fordi jeg er bitter jeg sier det. Men om en person ikke aksepterer deg eller prøver å finne seg selv ute hos andre enn deg, da er ikke vedkomne verdt det. Jeg er ikke lenger lei meg for at han var utro mot meg, men det forandret meg. Det gjorde det.

Easy for a good girl to go bad
And once we gone
Best belief we've gone forever
Don't be the reason
You better learn how to treat us right
'Cause onces a good girl goes bad
We're gone forever

It's in the ABC of growing up

2008-06-07T22:23:00.015+02:00

Dagens musikktips: Imogen Heap - Speeding Cars
Dagens filmtips: Chuck and Larry

Deilig å være hjemme nå. Selvom jeg egentlig var invitert på en fest hos Frida og hadde lyst til å dra så maktet jeg det ikke. Har jobbet hele uka og selvom ikke alle dagene har vært fulle arbeidsdager så har ikke jeg vært vant til å jobbe så mye. Men det har vært gøy da, har fått låse 3 ganger nå og det å veksle mynt begynner jeg å få virkelig teken på nå. Så det har vært en grei uke, selvom jeg har vært litt sliten. Ellers så fylte jeg 20 år igår. Så jeg er ikke tenåring lenger. Det er merkelig.

Fikk gave fra jobben da. En stor gul veske som jeg synes er veldig kul. Og en liten gul matchende pengepung. Så jeg er fornøyd, siden jeg trenger farger i klær og stæsj utvalget mitt.

Og sist onsdag var jeg på uke 2 uten å røyke. Så jeg fikk gave av mamma og Kai for det. Så nå slipper jeg å stjele kofferten til mamma hver gang jeg skal ut og reise.

Ellers fikk jeg 2000 kr av mamma og Kai i gave og for det så har jeg kjøpt meg nytt kamera.
Canon Digital Ixus 860 IS.
Jeg stod mellom det kameraet eller et som var 500 kr dyrere som hadde 4 mega pixels mer enn det jeg valgte. (Altså 12 mega pixels), men så sa butikkdama at jeg burde ta det jeg valgte. For det var mye bedre og billigere. Jeg elsker ærlige mennesker. Men kommentaren hennes fikk meg til å tenke på noe som ble sagt i en Mix kiosk for noen år siden.

Kunde: Er pizzaen dere selger noe god?
Betjening: Jeg har noe meninger om det. Min sin og mix sin.
Kunde: Få Mix sin mening om det.
Betjening: Den smaker himmelsk. Du burde kjøpe den, finnes ingen bedre pizza.
Kunde: Hmm, få din mening da.
Betjening: Den smaker dritt. Kjøp pizza på en pizza sjappe du.
Kunde: God ide, jeg tror jeg gjør det.

Så gikk mannen med det han hadde handlet for å kjøpe ordentlig pizza. Jeg har ikke ledd så mye som jeg gjorde den dagen.

Money, money, money

2008-05-31T23:17:00.006+02:00

Jeg er alltid høy på pæra første gangen jeg skal gjøre ting. Jeg klarer ikke la være å tenke at jeg er verdensmester. Men jeg skal love dere alle at når jeg stod midt i butikken og skulle fylle på mynt i kasse 5 og jeg presterte å trykke avstemming slik at alle kronestykkene falt ut av kassen, da var jeg ikke verdensmester. Langt ifra, jeg hadde mer eller mindre lyst å sette meg ned å grine foran alle kundene og resten av de som jobbet i butikken. Senere da jeg skulle helle på mynt oppførte jeg meg ikke som en verdensmester, skjelvende trykket jeg på alle knappene som skal trykkes på og unngikk å trykke avstemming. Jeg klarte det og jeg var stolt av meg selv. Så stolt at jeg ringte Lene som skulle stenge den dagen for å fortelle at jeg hadde klart det. Så når jeg skal stenge på mandag så skal det nok gå greit. Så lenge jeg ikke tenker jeg er en verdensmester så tror jeg det skal gå greit.

2008-05-29T22:54:00.006+02:00

Jeg fikk gave idag. Fordi jeg og Therese hadde møtt opp på jobb når det ikke var vår vakt fikk vi gave. Det synes jeg er koselig. Men jeg fikk ikke grillet med gamle fylkesstyret da, og det var egentlig et stort savn. Ellers var det jeg som fikk tømme kasser og det idag, det gikk egentlig ganske bra. Skal love at når jeg skal stenge alene så går det ikke så veldig bra. Ting går alltid lettere når man har en person i ryggen som kan hele systemet i tilfelle jeg skulle finne på å drite meg ut. Men det er bare å vente å se til Mandag om hvordan det går. Hvem vet, kanskje det går helt greit. Ellers idag så prøvde Kenneth å ødelegge all systemsansen min og det synes jeg er litt ondskapsfullt.

Sandra: Faen, nå glemte jeg å signere den tingen.
Kenneth: Det går sikkert greit.
Sandra: Så jeg trenger ikke ta en ny lapp?
Kenneth: Nei.
Sandra: Faen, jeg glemte å skrive ned nummeret på den lista også.
Kenneth: Haha, den pleier jeg å glemme å gjøre hver gang selv. Så den gadd jeg ikke minne deg på.
Sandra: Selvom du ikke har noe system i tingene dine, så betyr ikke det at andre mangler det da. Du ødelegger systemet mitt.
Kenneth: HAHA.

Ellers kom min kjære tante med et genialt forslag når vi kjørte hjemover.

Elin: Hvordan går det med røykesluttet?
Sandra: Bare bra det, har latt være å røyke i 8 dager og merker det ikke.
Elin: Det er bra da.
Sandra: Men jeg tørr ikke si at jeg har sluttet å røyke før etter en fest. Jeg har alltid røykt mye i fylla.
Elin: Du får drikke mer da.
Sandra: Ja, det var en god idé.
Elin: *Oppgitt* Merket du ikke den sarkastiske undertonen?
Sandra: Niks.

Det som ble sagt i forbifarten

2008-05-29T00:06:00.002+02:00

Sofie: Hadde du vært kjøtt, hadde jeg vært veggis!

Geniale Sofie utsagnet.

Gamle minner

2008-05-28T23:30:00.007+02:00

Jeg så igjennom dagboken min på Gaysir og fant et innlegg som fikk meg til å le litt. Den 7. Juni ifjor stod Mette, Trine og jeg på Session på storbyen så begynte Mette og jeg å diskutere hvor store joggebukser egentlig skulle være.

Mette: De skal være skikkelig store å gå i.
Sandra: De skal jo ikke dette av deg.
Mette: Jo, man har jo tråd i den til å holde den oppe.
Sandra: Jeg mener uansett at de skal sitte over hofta uten å dette ned, selvom du ikke knyter dem.
Mette: Nei, de må jo være større da.
Sandra: Så den dagen vi satt hos Trine skulle jeg bare beholdt joggebuksa til OP? De var jo sykt svære.
Mette: Ja. Det er sånn de skal være jo.
Sandra: Hmm, det var en skikkelig skifte bukse dag. Først hadde jeg buksa til OP, så hadde jeg buksa til Trine, så havna jeg i buksa d ... (Og der innser Sandra hva hu egentlig står å sier.
Mette: *LER HØYT*
Sandra: NEI, jeg sa feil. BRUKTE BUKSA DI. JEG BRUKTE BUKSA DI... Det var DET jeg skulle si.

2008-05-28T23:03:00.007+02:00

Idag har jeg bare jobbet. Resten av dagen har jeg kastet bort. Mer eller mindre.
Jobben idag var veldig grei. Jeg har hatt min første opplærling i stenging idag. Er ganske så sikker på at jeg kommer til å ha glemt alt når jeg skal gjøre det selv neste gang. Så det er litt kjipt. Jeg har tilogmed lært meg å tømme pappressa idag. Det var egentlig litt greit, nå har jeg jobbet på Meny i et år og først idag har jeg fult og helt lært meg å tømme pappressa. Nesten litt stolt av meg selv nå.
Ellers så skal jeg bli millionær. Jeg sa det til Kenneth idag at pengene kom til å strømme inn på kontoen min nå.

Kenneth: Ja, så må du innom en dag og skrive ny kontrakt
Sandra: Å?
Kenneth: Ja, du skal opp 3 kroner eller noe i lønn
Sandra: HURRA! Jeg bare ser millionene strømme inn på kontoen min nå. Gleder meg til neste bankutskrift nå altså.
Kenneth: Haha.

Og når jeg får alle mine millioner, så skal jeg spandere høreapparat til alle på jobben. Jeg føler vi sier en del hæ i løpet av en arbeidsdag.

Anneli: Hvorfor er vi så mange i kassa idag?
Malin: Aner ikke.
Hanne: Vi er ikke det. Sandra og jeg er ikke her.
Anneli: Hæ?
Hanne: Sandra skal lære seg å være låseansvarlig.
Anneli: Okei.
Monica: HÆ?
Hanne: Ja, Sandra skal lære seg å låse.
Monica: Okei, jeg trodde du sa blåseansvarlig.
Sandra: *Ler* Jepp, det er det nye vi gjør nede i kassa nå. Vi blåser på kundene.

Anneli håper hun skal se meg første gang jeg skal fylle på kasser uten Hanne bak meg, for jeg har lovet henne at jeg kommer til å drite meg ut og gjøre alt feil, så Anneli lovet at hun skulle le av meg. (:

I morgen skal jeg grille med gamle og nye fylkesstyret i elevorganisasjonen i Østfold. Det kommer til å bli koselig. For det er en stund siden jeg har sett dem og jeg savner dem.

Politikk og sprit

2008-05-25T21:04:00.005+02:00

Om 12 dager er jeg 20 år. Da kan jeg faktisk kjøpe alkohol med mer enn 22%. De to siste årene har jeg kunnet kjøpe alkohol så lenge det har hatt mindre enn 22% og i 4 år har jeg kunnet hatt sex og da med andre ord hatt lov til å få barn. Jeg skjønner ikke den greia der. Jeg har lov til å være med å bestemme hvem som skal styre landet vårt, men jeg kan ikke kjøpe en drink ute på byen. Jeg kan bo for meg selv og bestemmer alt i mitt liv. Det henger ikke på greip i det hele tatt. Jeg skjønner meg ikke på norsk alkohollov. Den er så på trynet som med masse annen av politikken vi finner her i landet vårt.

And they made her wonder

2008-05-18T23:56:00.004+02:00

1) Jeg kjenner deg ikke
2) Jeg har bestemt meg for å ikke like deg
3) Jeg har bare møtt deg noen få ganger
4) Kommer sikkert ikke til å møte deg igjen
5) Har vel egentlig ikke hatt en ordentlig samtale med deg
6) Du bor ikke engang i nærheten av meg

Men allikevel har du klart å okkupere hodet mitt. Ikke skjønner jeg hvordan, men du er der. Og det er virkelig rart, for jeg kjenner deg virkelig ikke. Du er der, og det forstyrrer meg litt.

2008-04-28T23:52:00.003+02:00

Maybe is just, that we met up under false terms.
Or maybe the universe is playing jokes on us.

Idag / inatt når du slang på røret til meg så innså jeg en ting. Jeg ble bare irritert. Fordi du slang det på. Fordi jeg liker ikke at folk slenger på røret til meg. Men det var alt. Jeg har kastet bort altfor mye energi på deg. For mye tid. Og har nå kommet til det punktet at jeg bryr meg faktisk ikke. Det gir meg ikke noe lenger. Det gir meg ikke noe glede eller sorg når du feiler eller vinner. Jeg bryr meg bare ikke. Det er ikke det samme lenger. Så jeg sier hade. Hade til alt som var, og eventuelt kunne vært. Hade til de gangene du fikk meg til å le, og til de gangene du fikk meg til å gråte. Neste gang jeg ser deg, så skal jeg hilse. Men om jeg utveksler noen ord til deg vet jeg ikke. Og om du ringer igjen, fordi du er alene. Så kan jeg ikke garantere at jeg svarer.

Emmy Rossum - Been To Long

2008-04-23T23:32:00.002+02:00

That was then
But the time has come and gone
Nothing left but a broken story
We can't change
Can't erase
Nothing that we can say now
Can get back what we gave up
That was then
This is now
It's been too long

Nei til utenlanske flagg på 17. Mai

2008-04-21T22:14:00.009+02:00

Hvorfor? Fordi det er Norges nasjonaldag. Ikke Tyskland, Sverige, Pakistan eller Amerika sin nasjonaldag. Det er Norge sin. Derfor mener jeg at det kun er det norske flagg som skal bli brukt den dagen. Jeg drar vel for pokker ikke over til Sverge 6. Juni og vifter med flagget vårt, eller legger ferien min til Amerika 4. Juli for å vifte med det norske flagg. Det ville jeg heller ikke gjort om jeg hadde bodd i de landene. Da ville jeg brukt det landets flagg om jeg ville feiret det landet.

Allikevel er det et tonn med folk som mener at man skal ha lov til å bruke andre flagg i 17. Mai toget, og de påstår samtidig at vi som er mot det er fascister. Det er seriøst noe av det mest idiotiske jeg har hørt. Jeg er for faen ikke fascist fordi jeg er patriotisk!? Om man vil dra ut på den dagen med andre flagg, kan man like gjerne bli hjemme. Jeg er overhodet ikke rasistisk, men på dette punktet står jeg fast. Og det er det mange som er enige med meg. Jeg mener foresten at samer heller ikke skal gå med sitt flagg på 17. Mai. Jeg vet de er en del av Norge, men de har faktisk fått sin egen nasjonaldag. Da kan de holde seg til den, og bruke det norske flagget den ene dagen i året om de virkelig vil gå med flagg.

Man går vel ikke i bursdagen til en person, og synger bursdagssangen til en helt annen?

Superheltene i Østfold 2007/2008

2008-04-13T23:29:00.016+02:00

Fylkesstyret og valgkomiteen i elevorganisasjonen i Østfold 2007/2008

Så var det omsider overstått. Årsmøtet til elevorganisasjonen i Østfold ble ferdig på lørdag og et nytt fylkesstyre ble valgt. Ganske rart å ikke være med der i år også. Men etter 3 års engasjement i elevorganisasjonen er det på tide å finne noe nytt å gjøre i denne store verden.
Det var et herlig årsmøte og jeg gråt faktisk ganske mye, gråt for jeg ble så glad for de som ble valgt inn da jeg så hvor glade de ble, gråt da menneskene holdt fine taler, gråt da Sunniva sang til fylkesstyre og gråt da jeg innså at jeg ikke er med lengre.

Allikevel er det litt deilig, å være fri og kunne finne på noe nytt å gjøre. Men samtidig ekstremt trist. For elevorganisasjonen har gitt meg så utrolig mye bra, så sinnssykt mange gode venner og uforglemmelige minner som jeg kommer til å bære med meg resten av livet. Og om noen år når jeg er blitt enda eldre, og fått enda mer livserfaring så vet jeg at jeg kommer til å se tilbake på min tid i organisasjonen og tenke at det var en av de beste tidene i livet mitt.

Jeg holdt tilogmed en tale på årsmøte, men valgte å ikke gå inn på hver enkelt person, fordi jeg visste jeg kom til å gråte skikkelig mye da, så istedenfor velger jeg å ta det her.

Charlotte: Du er den som virkelig har holdt fylkesstyret sammen. Og noen ganger har jeg lurt på hvordan du har klart det. Uansett hva slags tull vi har funnet på så har du alltid holdt hodet kaldt og klart å holde oss alle 11 sammen som en gruppe. Du er et menneske med et engasjementet og pågangsmot som virkelig er å se opp til. Uansett hva slags motstand som kommer, tar du det på strak arm og haler alt i land. Det finnes ingen tvil i meg om at du kommer til å føre fylkesstyret 2008/2009 trygt i land uansett hva slags utfordringer dere får den kommende perioden. Du er en av de personene her i verden jeg har mest respekt for.

André: Også kjent som diktator Bøhm. Jeg er sikker på at om noen år når jeg slår på tv'en min eller blar i avisen så kommer du til å være der og smile på et bilde til meg. For du er en av Norges fremtidige sentrale politikere, uten tvil. Du har en så brennende lidenskap til politikk at det er utrolig. Og du er ekstremt dyktig, det skal du virkelig ha. Ingen andre i fylkesstyret kunne taklet den jobben som politisk nestleder så godt som deg. Du er en person som alltid står på, og som alltid klarer å fikse alt. Uansett hva, og det er viktige egenskaper å bære med videre, noe som jeg er sikker på at du kommer til å gjøre.

Ole-Martin: Hva skulle jeg gjort om jeg ikke hadde hatt deg til å diskutere ting med, sier jeg. Uansett hva jeg har sagt eller gjort, så har du alltid hatt en ekstrem god egenskap med å holde deg rolig. Noe jeg ikke skjønner at du har klart, for jeg er ikke verdens letteste å diskutere med. Du har vært en virkelig dyktig økonomiansvarlig i år, og alltid hatt full kontroll på pengene til enhver tid. En jobb som ikke kan være lett, når man har 10 personer rundt seg som til enhver tid vil bruke penger på gudene vet hva. Allikevel har du alltid hatt kontroll over alt og det er noe jeg kommer til å bruke flere år på å skjønne hvordan du har klart med oss andre rundt deg.

Tonje: En dag kommer du til å vinne en eller annen pris for ditt engasjement i medmenneskene rundt deg. Du har en ufattelig omtanke for alle rundt deg, og når jeg tenker på OD så er det ditt ansikt jeg ser for meg. For meg er du definisjonen på medmenneskelighet, og hva skulle jeg gjort uten alle røykepausene våre? Du har alltid fått meg til å le, og jeg kommer aldri til å glemme julebordet til EO. Jeg har aldri vært så sjokkert og samtidig ledd så mye som den kvelden. Jeg har lært så mye av deg i det siste året som jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Frida: Du har alltid fått meg i et godt humør, noe som til tider kan være en sinnssyk utfordring, men uten å gjøre noe spesielt så har du alltid klart det. Du har en så positiv aura rundt deg som automatisk får mennesker rundt deg til å like deg umiddelbart. Selv uten å ha pratet med deg. Uansett hva som har skjedd så har du smilt like stort. Selv når du prøver å kjefte, så får du frem smilet hos folk. Du har et brennende engasjement som man sjelden ser hos andre, og som kommer til å føre deg langt her i livet.

Sunniva: Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å høre på Eva Cassidy, men nå har jeg brått flere av sangene hennes på pc'en min. Alt på grunn av at du valgte å synge på årsmøtet. Man skulle tro du bare var søt og uskyldig, men jeg og resten av fjorårets fylkesstyre har fått sett andre sider av deg. Selvom vi to er to ganske forskjellige personer, så føler jeg at vi har arbeidet bra sammen i år. Og når du har kommet inn på kontoret så har jeg smilt for meg selv, for du er en av de som aldri gir opp uansett hva. Uansett hva som skjer videre, så behold smilet ditt for det er noe som får mennesker til å slappe av i nærheten til deg, og det gir en trygghet å ha deg rundt seg.

Eirik: Du er en av de sykeste personene jeg noensinne har møtt. Og jeg lover deg, jeg har møtt mange syke mennesker. Men du topper alt. Dine rare påfunn i løpet av perioden har fått meg til å først se rart på deg, for deretter falle ut i latterkrampe. Din sterkeste egenskap er at du er deg selv, og det kommer man langt med. Du står på og har alltid flere kommentarer som får folk til å stoppe opp og komme i et bedre humør. Du står på uansett hva og uansett hvor tøffe perioder man kommer inn i, så klarer du alltid å lette stemningen. Jeg kan virkelig ikke se for meg hvordan perioden hadde vært om du ikke hadde vært med i år. Du har alltid vært et naturlig midtpunkt noe som alltid har fått oss andre til å holde motet oppe.

Dina Celina: Jeg trodde jeg var sex-fiksert. Det har du motbevist, du topper meg på det punktet. Til tross for motganger, har du alltid jobbet videre og beholdt smilet. Du tar ikke nei for et nei, og gir deg ikke før du får igjennom det som elevene vil ha igjennom. Du kjemper deg gjennom det som måtte komme av hindringer og står like rak i ryggen som da kampen startet. Du har en syk humor som alltid får frem latteren hos folk, og du er ikke redd for å drite deg ut. Noe som jeg respekterer ekstremt høyt. Du kommer til å gjøre det så sinnssykt bra som organisatorisk nestleder i år, uten tvil. Østfold - elevene og årets fylkesstyre bør være stolte av å ha deg ved sin side.

Ada: Jenta med de dyreste buksene i fylkesstyret. Hvorfor du betaler så mye for en bukse, skjønner jeg virkelig ikke. Og du har virkelig gitt meg noe å gruble over i lang tid. Du har engasjement som vises overalt, og du er alltid like rolig. Ikke en eneste gang har jeg hørt deg være sint eller rope til noen andre. Du holder hodet kaldt og klarer alltid å se lyset i enden av tunnelen uansett hva slags motgang som kommer. Det er ikke du som skal være glad for muligheten til å reise til Hong-Kong, det er Hong-Kong som skal være glad for muligheten til å møte deg.

Vegar: Finnmarkingen med MSN lyder på MP3 spilleren sin. Jeg kommer aldri til å glemme da Eirik hørte på musikken din og fant MSN lydene. Jeg kan med sikkerhet si at jeg lo så jeg gråt. Du har alltid vært rolig og tatt alle jobbene som resten av fylkesstyre har løpt fra. At du har orket skjønner jeg ikke. Du har også en særere humor enn meg, jeg trodde jeg lo av alt, men du ler virkelig av alt. Du har en latter som smitter og et humør som smitter. Det står respekt av at du faktisk har klart å holde ut med oss østfoldinger i et halvt år. For jeg tror ikke mange andre fra Finnmark hadde orket det.

Nå som våre veier skilles, ønsker jeg alle lykke til videre uansett hva dere velger å gjøre videre. Dere har alle fått en plass i hjertet mitt og uansett hva som skjer så håper jeg vi møtes igjen senere. Dere er virkelig best. <3

Tvillingene

2008-03-21T18:56:00.005+01:00

Generelt:
Stikkord: Kommunikasjon og dualitet
Element: Luft
Dag/natt: Dag
Planet: Merkur
Farge: Grønn

Personer som er født i tvillingens tegn endrer mening raskt og har god fantasi. Det virker også som om de har to personligheter og de er ofte rastløse. De fleste tvillinger kan gjøre flere ting samtidig uten å måtte anstrenge seg. Tvillingene misliker rutine og liker ofte spenning. De er gode til å overtale andre og handler ofte i strid med sine innerste ønsker.

Kvinnelig tvilling:
Den kvinnelige tvilling er ofte ubestemmelig og uberegnelig. Hun endrer seg hele tiden. I tillegg er hun hjelpsom og har mange tanker om alt mulig.
I kjærlighetslivet er hun ofte lite lidenskapelig selv om hun er livlig og morsom. Hun føler behov for å være sammen med den hun elsker hele tiden.
Når det gjelder penger kan hun både bruke pengene fornuftig og en sjelden gang sløse.
Hun er både en streng og ettergivende mor. Det kommer an på hennes humør.

Kjente tvillinger:

Anne Frank
Barry Manilow
Bob Dylan
Donald Trump

John F. Kennedy
Johnny Depp
Lionel Richie
Marilyn Monroe
Nichole Kidman
Paul McCartney

Sophie Scholls Siste Dager

2008-03-01T22:22:00.005+01:00

Nå har jeg nettopp sett "Sophie Scholls Siste Dager". Den handler om Sophie Scholl som under Hitler dømme ledet studentoppgjøret mot han sammen med broren sin. "Sterk i sjelen, bløt i hjertet" er sitatet til broren hennes. Filmen er basert på den sanne historien til Sophie Scholl og vi følger hennes siste dager. Fra hun og broren blir tatt med flygeblader som går i mot det tredje riket, til de får dommen sin i folkeretten. "Jeg ville gjort alt om igjen." Det er noe Sophie står fast på. Selv under rettsaken og i sin farvel til foreldrene sier hun at hun ville ha gjort alt om igjen, uten tvil. "Det var ikke forgjeves" er et sitat som blir brukt etter de har fått dødsstraffen.

Dette er en ekstremt bra film, som man burde få med seg. Det er en film om de som turte å stå imot Hitler og det han stod for. Filmen er også på tysk noe som er bra, siden de var tyske. Det er veldig mange filmer som omhandler 2. verdens krig, som foregår i Tyskland som foregår på engelsk. Det at filmen er på tysk får deg til å leve deg ennå mer inn i historien. Det er en sterk film om de som faktisk turte å sette foten ned og si nok er nok. Jeg anbefaler alle å se filmen for det er en film som får en til å tenke. "Ville jeg turt å gjøre det hun gjorde?" Mange tenker at de ville nok turt det, men ingen vet det før man står i en slik situasjon. Jeg tror halvparten av de som tenker dette kanskje ikke ville gjort det hvis de hadde havnet i en slik situasjon. Dette er en film man ikke kan gå glipp av. Selvom man kanskje ikke er så interessert i andre verdenskrig er dette fortsatt en film om håp, drømmer og en kamp for å få leve i filmen.

Jeg gir filmen terningkast 6. Anbefales!

http://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_Scholl
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_hvite_rose
http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Scholl
http://no.wikipedia.org/wiki/Christoph_Probst

Bildet er av Hans Scholl og Sophie Scholl.

10 things I hate about you...

2008-03-01T18:32:00.003+01:00

I hate the way you talk to me,
and the way you cut your hair.

I hate the way you look at me,

I hate it when you stare.

I hate your big dumb boots
and the way you read my mind.

I hate you so much it makes me sick,
it even makes me rhyme.

I hate the way you’re always right,

I hate it when you lie.

I hate it when you make me laugh,
even worse when you make me cry.

I hate it when you’re not around,
and the fact that you didn’t call.

But mostly I hate the way I don’t hate you,
not even close…
not even a little bit…
not even at all.

Brevet som aldri blir sendt

2008-03-01T01:21:00.005+01:00

We must have met for some reason it's in the sky something from up high
We must have met for some reason it wasn't a lie, it just wasn't right - it just wasn't right

Jeg blir så forbanna på meg selv. For at jeg depper når jeg egentlig ikke burde det.
Furter over at ting ikke ble som det ble for to år siden og at jeg nå er tilbake der alt var før.
Det er min egen forbanna feil. Hele greia her.

Jeg kunne latt være å ta telefonen, jeg kunne sagt nei og blitt hjemme og sett på filmen som jeg hadde planlagt. Men neida, dumme meg drar avgårde. Og det gikk forbanna bra, det var koselig å se deg igjen, inntil jeg noen dager senere innser at du savner noen. Først da innser jeg at det ikke var lurt av meg å dra. For det gjorde vondt. Å se at du savnet noen som ikke var meg, da merker jeg det. At jeg savner deg.

En del av meg sier at det kanskje er et tilbakefall som vil gå over fort igjen, at det egentlig ikke er noe. Kanskje jeg bare savner deg fordi jeg trenger å savne noen, den andre delen ler av meg og sier "Haha Sandra. Du klarte det igjen. Rote deg bort i den personen du vet ikke skal være borti, for han klarer å røre et eller annet ved deg som du ikke klarer å kjempe mot. Du er dum du. Du burde innse nå at det ikke finnes noen for deg. Du er dømt til å gå alene."

Problemet er at jeg ikke finner ut det før jeg ser deg igjen, for da å se om det gjør vondt da, eller om det bare er innbilning. Jeg vil finne det ut, like før jeg bare drar avgårde på døra til deg for å se om jeg føler noe da. Men samtidig vil jeg det ikke. For jeg er livredd for å finne det ut. Jeg er livredd meg selv og det jeg føler. Nå har jeg fint gått de siste månedene i en rus hvor jeg ikke har følt en dritt. Så kommer dette tilbake. Ikke rart jeg nekter å føle ting. For det slår så forbanna hardt til når det først kommer. Det plager meg. Du er alltid i hodet mitt, bakerst et eller annet sted. Og selv drømmene mine kan jeg ikke ha alene, for da kommer du å hjemsøker meg.

En del av meg sier jeg burde bytte nummer, slette deg fra msn listen og bare komme meg langt vekk fra deg, en annen del vil ikke det. For du er en snill person, og en god venn de få gangene vi snakker sammen nå. Det har vært koselig når du har ringt og snakket om rare ting. Som oftest har en av oss vært på fylla og den andre edru. Men det har fått meg til å smile. Og det liker jeg. Jeg liker å smile. Du får meg til å smile. Og jeg hadde slått meg til ro med at vi bare var venner. Men nå vet jeg plutselig ikke lenger.

Du har en eller annen ting ved deg som jeg ikke vet hva er, men det får meg alltid til å komme tilbake til deg. Når jeg tror du er borte, er du egentlig der. I tankene mine, i drømmene mine. Overalt. Du er farlig, jeg er farlig, alt er så forbanna farlig for meg. Du er som et narkotikum. Skummel, fristene, noe man burde holde seg langt unna, men man klarer ikke, og man får ikke nok.

Og jeg lurer virkelig. Om dette er et lite tilbakeslag fordi jeg trenger å savne noen. Eller om jeg virkelig savner deg. Jeg håper det er et midlertidig tilbakeslag. For om jeg må igjennom den samme regla som jeg var igjennom for to år siden vet jeg ikke hva jeg gjør. Om jeg er nødt til å se at du bryr deg om noen andre og ikke meg så kommer jeg til å bli inne på rommet mitt avkutta fra verden. For det er en kamp jeg ikke orker å ta nå, jeg orker ikke kjempe med meg selv lenger. Når jeg vet du ikke vil noe mer, vi har prøvd og vi har feilet. Og jeg orker ikke sitte å tenke en gang til på alt som kunne blitt når du ikke tenker det samme. Hver forbanna gang jeg møter deg er vi på to forskjellige stadier av livet. Og nesten hver gang har jeg ønsket deg over på mitt stadie. Noe som er ganske vanskelig.

Akkurat nå skulle jeg ønske at det var meg du savnet, men sånn er det ikke. Det er ikke det at jeg angrer på at jeg møtte deg i forrige uke og alt det medførte. Jeg bare ønsker det ikke hadde blitt så rotete i hodet mitt, jeg skulle ønske jeg visste hva faen jeg egentlig føler. Og om hvordan jeg skulle komme meg videre.

Det her er ikke din skyld, hele greia i hodet mitt er min egen skyld. Og jeg kunne sagt det til deg face to face, men det tør jeg ikke. Jeg orker ikke sitte i flere uker etterpå å plukke opp restene av livet mitt som har en vane med å falle i grus. Kanskje å snakke med deg hadde hjulpet meg vekk. Bort fra dette rotet. Men når jeg ikke er sikker på hva en slik samtale vil føre til, så tørr jeg ikke. For jeg orker ikke tårer eller følelser. Jeg orker ikke blotte meg direkte til deg. For jeg vet allerede svaret, det er ikke meg. Det kommer ikke til å bli meg, for det ligger i fortiden. Jeg hater hvordan fortiden kryper under huden min. Jeg hater at den kommer tilbake og slår meg midt i trynet. Egentlig burde jeg sove nå. Men jeg er ikke trøtt, samtidig som jeg er det. Jeg orker ikke drømme om deg og være urolig en natt til. Jeg er for sliten til deg.

Jeg trenger virkelig å snakke med deg. Men jeg vet ikke om jeg sier noe om jeg får muligheten. Jeg trenger å høre at det ikke er meg du savner, selv om jeg allerede vet det. Jeg trenger å høre det fra deg. Men jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere, så jeg må nok kjempe denne alene.

Vi kunne blitt sinnssykt bra, men det fikk vi ikke vite. For vi var ikke på samme sted sist, og kanskje er vi det nå, men når følelsene drar oss i forskjellige retninger hjelper ikke det. Om vi hadde vært på samme sted så vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Det gjorde for vondt sist gang. Jeg skulle ønske jeg hadde evnen din. Til å legge fortiden bak meg. Slik at denne kampen ikke hadde kommet.

Jeg burde snart legge meg, slik at jeg kan få noen timer borte fra denne rastløsheten som ikke er noe bra for meg.
Uansett, jeg håper det ordner seg for deg. Selvom det kanskje kan knuse meg en gang til om du får din vilje når det gjelder din fortid, så håper jeg du klarer det. Jeg er såpass glad i deg at jeg ønsker deg alt bra. Selvom det ikke er meg. Jeg tror jeg savner deg, og en del av meg håper du smiler når du tenker på meg og at du en gang i blant lurer på om jeg har det bra. For det gjør jeg. Og det vil jeg nok alltid gjøre. Og jeg håper vi er venner fortsatt, selv om vi ikke snakker så ofte.

Du er helt utrolig. Du får både det verste og det beste i meg. Du får meg til å smile når du kommer i tankene mine. Og uansett om dette er et tilbakefall eller om det er en ny kamp, så håper jeg du finner en som setter pris på deg. Og jeg håper du vet at det bare er å ringe meg om du trenger en å snakke med. Enten om det er en bra dag eller dårlig.
Selvom jeg ikke sender dette til deg, håper en del av meg at du leser det. Og om du gjør det så håper jeg du skjønner hvem du er. Så får du selv velge, om du skal si noe, eller la være. Jeg vet med selv nesten helt sikkert, at jeg kommer nok ikke til å si noe. Jeg er ikke så tøff. Jeg er egentlig ganske feig når det gjelder følelser. Du er sinnssykt bra og har mye bra i deg. Du er ikke patetisk. Du er et menneske, og alle mennesker har sine mangler og feil. Det er dine særegenheter som gjør deg spesiell. Du betyr mye for meg. Uansett hva det nå enn er som jeg går igjennom.

-Sandra Michelle-

And if it's alright i'll stay here till it's late
Until you tell me that it's time that we moved on
And if it takes all night i'll wait here till the daylight
So that i can see that we just don't belong
It's alright, we were wrong

Little Miss Obsessive

2008-02-28T01:08:00.004+01:00

You take the breath right out of me.
You left a hole where my heart should be.

Hvorfor? Hvorfor leser jeg andre sine ting og ender opp med å innse at jeg ikke er ferdig med en person. Trodde det kom til å gå greit jeg. Men neida, alt skulle komme skyllende tilbake som et fossefall rett i trynet. Det gjør meg så rastløs og usikker, fordi jeg vet at den personen garantert ikke tenker på meg på den måten. Jeg var fin jeg, helt okei, og nå er jeg tilbake der jeg startet igjen. Ikke fin og ikke okei. Men mer som et nevrotisk vrak og skygge av meg selv. Egentlig vil jeg bare skrike ut til hele verden hva jeg føler, men å stå tilbake en gang til avvist orker jeg ikke. Alt var bra for meg, men du klarer alltid å snike deg innunder huden min og være der. Hver jævla gang. Jeg avskyr den makten du har hatt over meg siden dag en, som alltid har vært der, selv om du ikke har visst det, så har jeg visst det. Innerst inne kontrollerer du meg, og jeg blir faens så svak de få gangene jeg møter deg. Jeg tror faktisk at om du hadde bedt meg hoppe, ville jeg spurt hvor høyt og hvor langt. Så ville jeg gjort det. Jeg ville faen meg hoppa, uten å ha tenkt på konsekvensene. Du er overalt, selv om jeg ikke ser deg så ofte lengre, og jeg i de siste året har vært ferdig med deg, så er du der. Har alltid vært, og med denne utviklingen i meg ser det ut som du vil være der i en lang tid. Til tider forbanner jeg den dagen for så mange år siden da jeg møtte deg. Og jeg forbanner meg selv for å falle så sinnssykt hardt for en person, som aldri ser ut til å forsvinne. Og som jeg bare kommer tilbake til, selv om jeg vet det vil vare, for de få timene jeg hadde med deg var bedre enn ingenting. Men jeg undres på om jeg hadde holdt meg unna deg, om jeg hadde klart det. Du er der, gå vekk. Ikke få meg tilbake der jeg var. For meg så er du faktisk farlig, problemet er at det farlige tiltrekker meg...

It's like a fairy tale without a happy ending.
But then again maybe we are just pretending.
Why does it have to be so unfair?
Tell me that you care.

And I guess we're really over, but come over, i'm not over it.
And I guess we're really over, so come over, i'm not over it, oh.
Late night you make me feel like i'm desperate, I'm not desperate.
Oh, a little bit possessive, little miss obsessive, can't get over it.

2007 - En mimrestund

2008-01-02T00:29:00.002+01:00

Jeg har allerede offentliggjort nyttårsforsettene mine. Men nå skal jeg mimre litt. Jeg skal mimre fra 2007. Om hva som har skjedd i løpet av det siste året, både bra og dårlige ting. Morsomme og rare ting.

Januar:
Jeg og Mona startet året med en syk ting om at vi skulle samle alle korkene fra alkoholen vi drakk i løpet av året for å se hvor mye vi hadde drikket på slutten av året. Jeg startet også året med kjærlighetssorg. En dårlig start på året. Litt skole var jeg på, men mest skulket jeg.

Februar:
Enda mer skulking fra skolen.

Mars:

Elevtinget 2007. Var observatør fra EO Østfold med Marius og mange andre søte Østfold mennesker. Syntes selv jeg var kjempe tøff som turte å gå opp på talerstolen og snakke mange ganger foran alle som var der. Som var en sum på omtrent 500 mennesker. Desidert det beste elevtinget jeg har vært på.

Samme uke døde også søskenbarna mine Markus (2 år) og Viktoria (11 måneder) i en fatal brann. Uken etter det døde datteren til stefaren min.

April:
Årsmøte i EO Østfold. Noe som var skikkelig rart, for ingen andre enn meg fra det forrige styret stilte på nytt. Jeg ble valgt inn til styremedlem. Med en gjeng herlige mennesker.

Fikk meg jobb også. På Meny som butikkmedarbeider. Altså, jeg sitter i kassen og gliser bredt som en sol.

Mai:
Meny åpnet 10. Mai og jeg jobbet kjempemasse. Skulket skolen for å jobbe. Skulket faktisk årsprøven for å jobbe.

Juni:
Fylte 19 år. Var på Org. Sem med EO. Møtte mange nye mennesker. Var på topp 20 konsert da en dust prøvde å stjele jakken min fra Ole-Martin, de slo faktisk Ole-Martin i hodet, noe jeg syntes var ekstremt frekt. Morfar døde 24. Juni. Samme dag som jeg kom hjem fra Org. Sem. Noe som var ganske sjokkerende og lite ventet.

Juli:
Startet måneden med en fest. Natt til 1. Juli, som endte med at Anette og Eirik dro fra meg i Oslo. =O Heldigvis klarte jeg å skaffe overnatting. Men det første til en del morsomme latteranfall senere, med at jeg hadde blitt forlatt i Oslo. Sommerferie, sol og bading. Og masse jobbing på Meny. Var på fotballkamp med Mamma på Ullevaal Stadion og så Lyn - FFK noe som avsluttet en ganske fin måned i 2007.

August:
Sommercamp med EO. En super uke hvor jeg atter en gang møtte mange nye mennesker, fikk mange nye venner og en drøss med latteranfall. Etter mye om og men fikk jeg meg en skoleplass på Greåker Videregående Skole på VKII Allmenn påbygning. Kom i klasse med Linn og Jelena som jeg gikk barn og ungdom med. Bare så det er sagt, Allmenn påbygning er ingen spøk. Det er et rent helvete.

September:
Var hjemme alene i begynnelsen av måneden, noe som faktisk var ganske greit. Heldigvis bodde Rebekka her med meg da, så jeg fikk meg mat de 2 ukene mamma og Kai var på ferie. Fikk faktisk stemme i år. Siden jeg hadde stemmerett og alt. Og den brukte jeg. Det som var bæsj var at partiet jeg stemte på ikke vant valget. Var også arbeidslag for DK i Østfold sitt seminar som var min første gang som arbeidslag. Var ganske morsomt å henge rundt på et kjøkken med Frida og Ole-Martin en hel helg. Deltok også på nettverksmøte for effektivisering i den videregående opplæring. Ganske skummelt å være den eneste eleven blant masse lærere og rektorer, men sinnssykt lærerikt.

Oktober:
1. Elevforsamling som jeg og Ole-Martin hadde ansvaret for ble vellykket. Vi fikk valgt inn ny leder, 3 nye styremedlemmer og 1 medlem til valgkomiteen vår. Pluss at vi fikk møtt mange engasjerte Østfold elever =)

Helgen etter elevforsamlingen dro jeg fra Greåker for å delta på Nasjonalt Seminar. Det startet med at jeg frøs noe sinnssykt, for jeg ventet ekstra lenge på Oslo S så de andre deltagerende skulle få lov å komme seg avgårde til skolen. Det var en ekstremt kald opplevelse. Til gjengjeld var det morsomt å møte elever fra rundtomkring i landet og møte andre EO mennesker fra andre fylker igjen =)

November:
Hadde kick off med Greåker russ 08. Veldig morsomt. 80 talls team så alle så helt forjævlig ut. Rett og slett. Men det var ganske morsom fest, jeg og Jelena var verken fulle eller dritafulle. Vi var beautifulle og brisofulle.

Jeg var også på halvårsskolering med nesten hele EO denne måneden. Det var kjempegøy å ha nesten hele EO Norge samlet. Det mest komiske var vel at både jeg og Frida havna på en rettighetsskolering vi hadde hatt en drøss ganger før. Den helgen ladet vi også opp til aksjon mot dårlige skolebygg som var kjempebra!

Desember:
Dro med Helene fra EO Telemark til Finnmark der vi var valgkomité, med Vibeke leder i EO. Veldig morsom tur, faktisk første gangen jeg var i Finnmark. Fikk tilogmed kjørt en tur over grensen til Finnland. Så det var en helg med hele 3 førsteganger. Første gang jeg var Finnmark, første gang jeg var i Finnland og første gang jeg var valgkomite. Faktisk 4 førsteganger var det, første gang jeg gikk 88 timer og kun fikk sovet 13 1/2 time.

Mens jeg var i Finnmark fikk jeg beskjeden om at Oldemor hadde dødd. Hun hadde sovnet inn mens hun sov.

Denne måneden deltok jeg også på audition til Singing Bee, tror ikke jeg kommer med, for jeg har ikke hørt noe mer. Men det var ganske morsomt å stå der å synge uten å bli kritisert for dårlig sangstemme.

Julen kom og med det kom julestresset. Feiret jul i Råde med Mamma, Kai, Tante Elin og Lisa. Og hundene Annie og Cherie. Kanskje den siste julen vi har Råde, siden det mest sannsynlig blir solgt til sommeren.

Så med dette sier jeg takk til 2007. Noen gode minner har jeg, men noen ting vil jeg helst fortrenge. Som jeg har sagt tidligere; Let's embrace 2oo8.

P.S Til de som lurer på angående korkene så kom jeg opp i 238 korker, og jeg tror jeg har mistet et par på veien. Men det er ihvertfall det tallet jeg satt igjen med når det gjelder alkoholinntakt i 2007.

-Sandra Michelle-