Da ondskapen fikk ansikt og stemme

Jeg har aldri blitt voldtatt, ingen har noensinne overgrepet seg seksuelt mot meg. Men jeg vet ikke hvor mange jeg kjenner som har måtte gjennomgå dette. Jeg vet om tårene, skammen og skyldfølelsen. Jeg har ikke kjent det på min egen kropp, men jeg har sett det. Og ingen har retten til å forgripe seg på et annen menneske, uansett hvordan de går kledd. Jeg liker å gå i skjørt og topper, gjør det meg til et potensielt voldtektsoffer? Gir det et annet menneske retten til å forgripe seg på meg på det grunnlaget at jeg er stolt av min egen kropp og tør å vise den til en viss grad? NEI! Det skal sies at det står respekt av de menneskene som tørr å si ifra om at det er gjort dem urett. Men å høre på mennesker som da presterer å si at det var deres egen skyld, dere juger og dere ønsker kun oppmerksomhet. Tenk om dere stod i den situasjonen at dere var blitt utsatt for et overgrep og verden snudde seg mot dere? Tenk om rettsvesenet så ned på dere og fnyste og fortalte dere at det dere står å sier er oppdiktet? Tenk over det, la den følelsen av utmattelse synke inn over dere, følelsen av å ha bli oversett og sviktet nok en gang synke godt inn i dere. Og neste gang dere skal fortelle noen deres mening om voldtenkt la den skylle over dere, la den besøke hver eneste nerve dere har i kroppen og tenk dere femten ganger til før dere åpner kjeften deres og snakker om noe dere absolutt ikke har peiling på.

Til dere med skyldfølelsen og frykten av å gå frem med historien deres.
Jeg tror på dere, jeg skjønner det er vanskelig. Men vi trenger å få høre, vi trenger å få stoppet de som gjør det. Vi trenger at dere kjemper dere tilbake og ikke lar overgriperne vinner. Vi trenger at dere tørr å stå frem. Gråt om dere vil, hyl og skrik. Kast glass om det hjelper. Men fortell. Hyl det ut og vit dette. Det er ikke deres skyld. Det er aldri deres skyld.

Til dere som stod frem og fortalte.
Dere er de virkelige heltene i samfunnet. Dere er de som burde bli sett opp til. For dere sa ifra, dere fortalte at det som er skjedd er galt. Dere gjorde det riktige, samtidig som dere kjempet. Dere visste hvem skylden lå hos og dere sa ifra. Vi trenger stemmene deres.

Det er aldri, aldri, ALDRI offeret sitt skyld. Et nei er et nei og det vet vi alle sammen. Det blir vi printet inn med morsmelken og opp igjennom årene. Kom ikke skyld på den dårlige oppveksten du hadde og du tok det ut med å misbruke andre, du kommer aldri til å få sympati av meg. Kom ikke å si unnskyld til meg, du får ikke min tilgivelse.

Neste gang dere tar opp avisen og leser om en ung jente som ble voldtatt så tenk på den personen kunne vært søsteren din, moren din, tante eller den koselige nabojenta rett over gaten. Det kunne vært deg.